enquiries@icemakerchina.com    +8618026219032
Cont

Har du noen spørsmål?

+8618026219032

May 13, 2024

Grunnleggende om felles enhetskonvertering og kjøling

1. Arbeid, energi, hestekrefter, kjølekapasitet

1 joule (j)=1 watt (w) × 1 sekund (s)
(1) Energienhet:
Nasjonalt system: j, kj; Britisk system: cal, kcal
1 j=0.2388 kal
(2) Strømenhet:
Nasjonalt system: w, kw; Britisk system: kcal/t (kilokalori)
1 kcal/t=1.163w
1 kw=860 kcal/t
Vanlig brukte enheter: hestekrefter (hk), kjøletonn RT
1 HP=735W
1 RT=3.516 kw =3024 kcal/t

Merk: Tonn kjøling: Det er en imperial enhet med kjølekapasitet. Ett tonn kjøling er mengden kjøling som kreves for å fryse ett tonn {{0}} grader vann til 0 grader is innen 24 timer.
USA bruker 2,000 pund (907,2 kg) som ett tonn. Derfor, 1 US kjøletonn=12659 kj/t; det vil si: 1 RT=3.516kw
(3) Sammenheng mellom hestekrefter og kjølekapasitet
I små klimaanleggsprosjekter refererer 1HP til kjølekapasiteten som kan genereres ved å legge inn 735W strøm til kompressoren. Betydningen er forskjellig fra den generelle kraftenheten. 1HP her beregnes basert på energieffektivitetsforholdet. Japan mener generelt at det gjennomsnittlige energieffektivitetsforholdet for klimaanleggskompressorer er 3,4, og kjølekapasiteten som genereres ved å legge inn 735W elektrisk energi er 2500W.

2. Press
Den vertikale kraften som utøves på enhetsareal kalles trykk (fysisk kalt trykk). Den internasjonale trykkenheten er Pascal, referert til som Pa, uttrykt som Pa.
1 standard atmosfærisk trykk=0.1MPa=760mmHG kvikksølvkolonne;
1 atmosfære=1,03323 kg/cm2. press;
1MPA=10 atmosfæretrykk=10.3323 kg/cm2;
Det tilsvarer et trykk på 10,332 kg/cm2;
1MPa=1000000 Pa=1.00N/kvadratmillimeter=(1/9,8) kilogram kraft/kvadratmillimeter.

3. Temperatur
De mest brukte termometrene: kvikksølvtermometer og alkoholtermometer. Temperaturskalaene til termometre inkluderer generelt: Celsius temperaturskala, Fahrenheit temperaturskala (brukt i Europa og USA) og absolutt temperaturskala.
1) Celsius temperaturskala (grad): Det er et temperaturvisningssystem som bruker frysepunktet til rent vann ved én atmosfære som 0 grad og kokepunktet som 100 grader. De to er delt inn i 100 like deler og hver del er satt til 1 grad.
2) Absolutt temperaturskala (K): Vannets frysepunkt er satt til +273.16K, kokepunktet er satt til 373.16K, og teoretisk er punktet der den termiske bevegelsen til molekyler inne i objektet stopper helt opp. satt som absolutt null, det vil si 0 (K)).
Forholdet mellom Celsius-temperaturskalaen og den absolutte temperaturskalaen er som følger: T=t+273.16
3) Fahrenheit temperaturskala (grad F): Frysepunktet for vann under standard atmosfærisk trykk er satt til 32 grader F, og kokepunktet er satt til 212 grader F. Det er 180 like deler mellom de to, og hver del er satt til 1 grad F. Det er mye brukt i europeiske og amerikanske land.
Følgende konverteringsforhold eksisterer mellom Celsius og Fahrenheit:
t=5(F-32)/9;
F=9t/5+32;
I formelen:
t - temperatur i grader Celsius;
F - Fahrenheit temperatur;
4) Tørrpæretemperatur og våtpæretemperatur: Tørrpæretemperaturen er temperaturen målt med et vanlig termometer. Den våte pæretemperaturen pakkes inn med en våt klut på termometeret. Temperaturangivelsen synker på grunn av fordampning av vann. Temperaturen på dette tidspunktet kalles våtpæretemperaturen.

4. Varme, fordampning, flytendegjøring
Måtene for varmeoverføring er: ledning, konveksjon og stråling.
Termisk konveksjon: Termisk konveksjon er bevegelsen av oppvarmet væske eller gass for å overføre varme; Termisk stråling: Termisk stråling er utslipp og overføring av varme i form av infrarøde stråler.
Fordampning: Prosessen der et stoff går fra flytende til gassform. Metoder for fordamping: fordampning (overflatefordampning), koking (overflate- og innvendig fordampning samtidig). Tiltak for å fremskynde fordampning: Øk temperaturen og reduser overflatetrykket.
Flytende: Prosessen der et stoff endres fra en gassformig til en flytende tilstand. Tiltak for å fremskynde flytendegjøring: Senk temperaturen og øk trykket.

5. Fornuftig varme og latent varme
Sensible heat (sensible cooling) last: oppvarming av et fast, flytende eller gassformet stoff. Så lenge formen forblir uendret, etter at varmen er absorbert av den, vil temperaturen til stoffet stige. Mengden absorbert varme kan vises på temperaturen. Det vil si at varmen som ikke endrer formen til et stoff, men får temperaturen til å endre seg, kalles sensibel varme.
Latent varme (latent kjøling) belastning: Når flytende vann varmes opp, stiger temperaturen på vannet. Når det når kokepunktet, selv om varme tilføres kontinuerlig, stiger ikke temperaturen på vannet og holder seg på kokepunktet. Den tilførte varmen gjør bare at vannet blir til vanndamp, det vil si går fra flytende til gassform. Denne typen varme som ikke endrer temperaturen til et stoff, men forårsaker en endring i materiens tilstand (også kalt en faseendring), kalles latent varme.
Total varme er lik summen av sensibel varme og latent varme: sensible heat/total heat=SHR (sensible heat ratio).

6. Forholdet mellom kjøling/varmeenergieffektivitet kjøling/sekundært kjølemedium
Kjølekapasitet: Kjølekapasitet refererer til den totale mengden varme som fjernes fra et lukket rom, rom eller område per tidsenhet når et kjøleskap som et klimaanlegg er i drift for kjøling.
Oppvarmingskapasitet: Oppvarmingskapasitet refererer til den totale varmeverdien levert av klimaanlegget under oppvarmingsforhold eller varmtvannsberedningssystemet per tidsenhet, vanligvis i enheter på W og kW.
COP: Under nominelle driftsforhold og spesifiserte forhold, når klimaanlegget utfører varmepumpeoppvarming, er forholdet mellom varmekapasitet og effektiv inngangseffekt, dens verdi uttrykt i W/W.
EER: Under nominelle driftsforhold og spesifiserte forhold, når klimaanlegget utfører kjøledrift, er forholdet mellom kjølekapasitet og effektiv inngangseffekt, dens verdi uttrykt i W/W.
Kjølemiddel: Kjølemiddel, også kjent som kjølemiddel, kjølemiddel og kjølemiddel, er det middels stoffet som brukes til å fullføre energikonvertering i forskjellige varmemotorer. Disse stoffene gjennomgår ofte reversible faseendringer (som gass-til-væske faseendringer) for å øke kraften. Slik som damp i dampmaskiner, kjølemiddel i kjøleskap, etc. Når en generell dampmaskin er i gang, frigjør den varmeenergien til damp og konverterer den til mekanisk energi for å generere drivkraft; mens kjølemediet i kjøleskapet brukes til å overføre varme fra lav temperatur til høy temperatur.
Sekundært kjølemedium: Sekundært kjølemedium er et mellomkjølemedium som fullfører overføringen av varme fra systemet (objekt eller rom) som avkjøles til kjølemediet i en indirekte kjølekjøleinnretning. [1] Dette mellomkjølemediet kalles også det andre kjølemediet. I klimaanlegg, industriell produksjon og vitenskapelige eksperimenter, brukes ofte kjøleinnretninger til indirekte å kjøle ned objektet som skal kjøles, eller for å transportere den kalde energien som genereres av kjøleinnretningen over lange avstander. I dette tilfellet må et mellomstoff avkjøles i fordamperen. Bruk den deretter til å avkjøle gjenstanden som skal avkjøles. Dette mellomstoffet kalles en saltlake.

7. Metningstemperatur og metningstrykk
Metningstemperatur: Ved et gitt trykk, temperaturen som tilsvarer når gass- og væskefasen når metning. Metningstemperaturen bestemmes av trykket. Jo høyere trykk, jo høyere metningstemperatur, og omvendt. Når et stoff når metning under et visst trykk, er det alltid ved en viss metningstemperatur.
Metningstrykk: Ved en gitt temperatur, trykket som tilsvarer når gass- og væskefasen når en mettet tilstand. Avhenger av temperatur. Jo høyere temperatur, jo høyere metningstrykk, og omvendt. Når et stoff når en mettet tilstand ved en viss temperatur, er det alltid ved et visst metningstrykk.
Anvendelse av metningstemperatur og metningstrykk I kjøleenheter brukes en-til-en-korrespondansen mellom metningstemperaturen og metningstrykket til kjølemediet ofte for å justere temperaturen ved å justere trykket.
Mettet væske: En væske hvis temperatur er lik den tilsvarende metningstemperaturen ved trykket den utsettes for.
Mettet damp: Også kjent som "tørr damp", temperaturen er lik dampen som tilsvarer metningstemperaturen under trykket.
Mettet damptrykk: Trykket der mettet damp er i likevekt med væsken.
Overmetning: En sublikevektstilstand. I denne tilstanden er damptrykket høyere enn metningstrykket ved den tilsvarende temperaturen.
Overmettet damp: Damp i en sub-likevektstilstand. Trykket er høyere enn metningstrykket ved tilsvarende temperatur.
Overoppheting: Prosessen med å varme opp damp til en temperatur høyere enn metningstemperaturen ved tilsvarende trykk.
Overhetet damp: Damp hvis temperatur er høyere enn metningstemperaturen som tilsvarer trykket.
Overheting: forskjellen mellom den overopphetede damptemperaturen og dens metningstemperatur.
Superkjøling: Prosessen med å avkjøle en væske til en temperatur lavere enn metningstemperaturen ved tilsvarende trykk.
Superkjølt væske: En væske hvis temperatur er lavere enn metningstemperaturen som tilsvarer trykket. Forskjellen mellom temperaturen på den underkjølte væsken og temperaturen på den mettede væsken kalles "underkjøling". Vanligvis brukt i kjøleutstyr.

8. Fuktighet og trykk
Absolutt fuktighet: Mengden vanndamp i en enhetsvolum luft.
Relativ fuktighet: Ved en viss temperatur, forholdet mellom den faktiske mengden vanndamp (i vekt) i luften og mengden vanndamp luften kan holde ved den temperaturen.
Statisk trykk: Trykket som genereres på grunn av den uregelmessige bevegelsen av luftmolekyler som treffer rørveggen kalles statisk trykk. Det statiske trykket med atmosfærisk trykk som nullpunkt kalles relativt statisk trykk. Det statiske trykket til luft i klimaanlegg refererer til relativt statisk trykk. Statisk trykk er positivt når det er høyere enn atmosfærisk trykk og negativt når det er lavere enn atmosfærisk trykk.
Dynamisk trykk: refererer til trykket som genereres når luft strømmer. Så lenge luften strømmer i luftkanalen, vil det være et visst dynamisk trykk, og verdien vil alltid være positiv.
Totaltrykk: Totaltrykk er den algebraiske summen av statisk trykk og dynamisk trykk.

9. Håndverk/komfort klimaanlegg
Komfortklimaanlegg: Hensikten med innendørspersonell er å skape et komfortabelt arbeids- eller bomiljø for å forbedre arbeidseffektiviteten eller opprettholde et godt helsenivå. For eksempel klimaanlegg i boliger, kontorer, teatre og varehus.
Prosessklimaanlegg: Formålet er å møte behovene til produksjonsprosessen og vitenskapelig forskning. På dette tidspunktet er klimaanleggets design hovedsakelig for å sikre prosesskravene, og komforten til innendørspersonell er sekundær. Klimaanlegg i datarom, telefonsentraler, presisjonselektroniske verksteder og enkelte spesiallaboratorier, museer m.m.

Sende bookingforespørsel